Filmamasoner

På søken etter den nye heltinnen

Den nyeste Star Wars-filmen har fått mye ros av både publikum og kritikere for å inkludere sterke kvinneroller og å ha et multietnisk cast på agendaen. Det er dermed ikke uten grunn at filmen består bechdel-testen der den både har en kvinnelig protagonist og kvinner i fremtredende og varierte roller som både onde og gode aktører. The Force Awakens skiller seg dermed ut fra de forutgående live action-filmene i Star Wars-serien, hvor protagonisten og hovedbesetningen i hovedsak har vært hvite menn. Imidlertid virker det som dagens publikum både er klar for og krever en mer nyansert og likestilt representasjon av kjønnsroller på filmlerretet. Dette er noe regissør J.J Abrams og hans kreative team hos Lucasfilm angivelig har jobbet bevisst mot i sitt arbeid med filmen. Resultatet har blitt hyllet for å være med å revitalisere de populære filmene og kanskje er dette en endring Star Wars-filmene trenger for igjen å være aktuelle for dagens publikum? 

Kvinnelig pådrivningskraft
På tross av at det på filmens IMDb-side står oppført mannlige regissør og manusforfatter, har det i virkeligheten vært et team, hvorav halvparten har vært kvinner, som har vært med å utvikle karakterene og historien i
The Force Awakens. I artikkelen ”The women of ’Star Wars’ speak out about their new Empire” skriver journalist Meredith Woerner om kvinnene som jobbet både foran og bak kamera på filmen. Direktør i Lucasfilm, Kathleen Kennedy, uttalte at det var avgjørende for regissør Abrahams og manusforfatterne Larry Kasdan og Michael Arndt å få inn de kvinnelige ideutviklernes synspunkter under forarbeidet med å skape karakterene i filmen. Både Kennedy, co-produsent Michelle Rejwan og historieutvikler Kiri Hart jobbet sammen med sine mannlige kolleger med å utarbeide hovedpersonen Rey. Kennedy beskriver det som en dialogfylt og balansert prosess der kvinnenes synspunkter ble lyttet til. Ofte ledet ikke diskusjonene til mer enn endringer på detaljnivå, men i arbeidet med å utvikle filmmanus er summen av detaljer avgjørende for helhetsbildet.

Og det er et vågestykke å ha satset på å ha en kvinnelig hovedrolle i en så ikonisk filmserie som Star Wars. I motsetning til tidligere heltinner som Prinsesse Leia og Senator Amidala, blir ikke heltinnen satt på sidelinjen av mennene rundt seg, der hun beholder sin plass i førersetet på tross av mange sterke personligheter rundt henne. Og Rey, som spilles av Daisy Ridley, kan sånn sett sies å være en moderne kvinne på mange måter. Hun er selvstendig og viser allerede ved første møte med karakteren at hun er en kvinne som både kan og må ta vare på seg selv. På tross av en noe stagnert situasjon i begynnelsen av filmen er Rey proaktiv og søker etter et mer givende liv, hvor hun får utviklet sine evner og interesser i større grad. Så når anledningen byr seg viser det seg at Rey er både en god pilot, mekaniker og til og med har anlegg for å bli en stor kriger og jedi. Dette er noe hun vinner respekt for i løpet av filmen, der til og med “manne mann” Han Solo tilbyr henne jobb på romskipet Millenium Falcon. Rey har også selskap av flere sterke kvinnelige roller i The Force Awakens: Det blir for eksempel et gledelig gjensyn med Carrie Fisher i rollen som Prinsesse Leia. Prinsessen lyder nå tittelen general og man ser en naturlig aldret kvinne, som ikke har tapt sin integritet med årene. På motsatt side av kraften finner man også kvinner i ledende stillinger. Kaptein Phasma, spilt av Gwendoline Christie (bedre kjent som Brianne of Tarth fra Game og Thrones) er seriens nye bad girl. Christie sier i Woerners artikkel at det vil bli mer av Phasma i de kommende filmene og at hun har mye faenskap på lur. Og er det noe de kommende filmene kanskje trenger, så er det å gi Rey en verdig motstander, der hun allerede i den første filmen i serien danker ut antagonisten Kylo Ren. imageEt viktig poeng i kritikken filmen har møtt er at Rey i stor grad blir frarøvet den vekstkurven som både Luke og Anakin må gå gjennom som protagonister. Der de mannlige karakterene måtte gjennom hardtrening med opptil flere mentorer, som Yoda og Obi-Wan Kenobi, for å kunne mestre sine evner som jedier og oppnå sitt fulle potensial, er det mye Rey intuitivt bare tar og mestrer uten videre allerede i den første filmen. Dette virker til tider veldig unaturlig og påtatt. For eksempel er det en scene, hvor Rey ut av det blå, vet at hun kan kontrollere stormtrooper-vakter med telepati (Jedi Mind Tricks). Dette er en også noe de forutgående mannlige protagonistene er i stand til, men i det minste ikke før de har fått det demonstrert av sine læremestere. På tross av at Rey vet at hun kan bruke kraften, er det ingen som opplyser henne om at denne spesifikke evnen eksisterer, langt mindre demonstrerer den for henne. At hun plutselig bare vet om evnen og mestrer den på første forsøk er dermed et brudd på den interne logikken innad i Star Wars-universet. På tross av at Star Wars-filmene er fundert på en enorm logisk brist, er de tro mot sine egne spilleregler. Disse filmene er på godt og vondt noen av de mest ikoniske eksemplene på klassisk narrativ film, og er bygget opp etter prinsippene for klassisk narrativ historiefortelling. Helten i slike fortellinger er ment å skulle gå gjennom tilsynelatende umulige utfordringer og mot alle odds overvinne overveldende antagonistiske krefter for så å kunne nå sitt mål. En nøkkel til protagonistens mulighet for seier over antagonistiske krefter, er hens evne til å utvikle seg og lære. Protagonisten vokser i løpet av filmen, antagonisten stagnerer og forblir den samme. Heltens intense streben mot å nå sitt ønskede mål i historien er også det som gjør at man som publikum kan engasjere seg i fortellingen, og identifisere seg med vedkommende der vi alle streber mot våre ting her i hverdagen.

Ufeilbarlig heltinne
Det er forståelig at det kreative teamet bak
The Force Awakens har hatt et inderlig ønske om å gjøre Rey til en sterk kvinnelig karakter som det ikke er noe å utsette på. Dette ved å blant annet gjøre henne multitalentfull og ufeilbarlig. Men ved å frarøve henne reell motstand og et potensiale til å utvikle seg, gjør de henne i virkeligheten en bjørnetjeneste. Man forstår at et feministisk rammeverk har vært utgangspunktet for filmen, men dette er ikke uforenlig med en sterk narrativ historiefortelling. Rey kan tidvis bli noe i overkant flink pike-aktig, der hun må være dyktig og ansvarsfull i alt hun foretar seg, nærmest for å rettferdiggjøre sin rolle som protagonist og aspirerende Jedi. Hverken Luke eller Anakin var perfekte og hadde sine lyter og indre konflikter de måtte overvinne for å kunne hamle opp med de eksterne kreftene de sto opp mot. Det kan virke som manusforfatterne har vært redde for å gjøre Rey til en karakter som kan bli oppfattet som svak eller usympatisk, og at de dermed har helgardert seg ved å gjøre henne noe anonym. Imidlertid er ikke en karakterer med både dårlige og gode sider det motsatte av en sterk hovedperson, der er en nødvendighet for å skape en flerdimensjonal heltinne som det er interessant og engasjerende å følge utviklingen til. Men det skal sies at om Rey hadde fått mer tyn og hadde vært mer usikker hadde hun antageligvis blitt kritisert på grunnlag av det også. Gonna hate, haters are. Men så er det ikke heller filmskapernes oppgave å unngå kritikk, det er er å fortelle en god historie.

Derfor skal Lucasfilm og Disney ha en klapp på skulderen: For det er et modig prosjekt å skulle endre på tidligere konvensjoner i en såpass kommersiell filmserie som Star Wars. Og det er naturlig å trå varsomt når man beveger seg i ukjent territorium som filmskaperne har gjort ved å ha en kvinnelig protagonist. Man kommer ikke kommer utenom at spillefilmen er økonomisk betinget av å kunne tilfredsstille sitt tiltenkte publikum og at den derfor har sine begrensninger i forhold til kunstnerisk frihet. Derfor har det gledelig vist seg at Lucas-film ikke har noe å frykte, på tross av at de har tatt en sjanse. I tillegg til at filmen har vært en suksess, tømmes leketøysbutikker for action-figurer av Rey, der leketøysprodusenten Hasbro feilestimerte at den ikke ville selge like godt som figurer av mannlige karakterer. Dette ble regnet ut ifra antagelsen om at gutter ikke ville leke med en jentefigur og at jenter ikke leker med actionfigurer. Det har imidlertid vist seg at actionfiguren av Rey er like populær både blant jenter og gutter, og det kan virke som at en ny generasjon Star Wars-fans ikke syns det er noe unaturlig med at serien denne gangen har en Leading Lady.

 

 

Liker du denne artikkelen? Del den da vel!

Om Skribenten

Elisabeth Gripsrud studerer film og tv-produksjon ved Westerdals i Oslo. Tidligere har hun tatt en bachelorgrad i Estetiske studier fra Universitetet i Oslo med fordypning i kunsthistorie og medievitenskap. Skribent og fotograf for Filmamasoner.

Legg igjen en kommentar