Åpningsfilmen for årets Arabiske Filmdager var sterk kost. Sofia Amaras dokumentar om tilstandene under opprørene i Syria er hjerteskjærende.
Fransk-marrokanske Sofia Amara har lang fartstid som krigskorrespodent. Hun holder til i Paris, og er kjent for sitt sterke engasjement. I nyere tid har hennes meningsmotstandere kritisert henne for å være for ensidig i sin portrettering av syriske lidelser. Noen går så langt som å kalle hennes første dokumentarfilm propoganda mot det syriske regimet, samt å påstå at filmen ikke en gang ble laget i Syria.
I Syria: Inside the Repression tar Amara seg inn i landet som sperrer alle journalister ute, et land som knuser sitt eget folk med frykt, tortur og total neglisjering av menneskers primære behov. Overalt har husfasadene enorme, innebygde portrett av president Bashar al Assad. Hans øyne og ører er overalt. Menneskene Amara møter er så kuet at de har ingenting å miste på å kjempe mot den overveldende overmakten.
Filmen er av den typen der budskap er alt. Selv små skildringer er store når de kommer fra et så ekstremt ståsted som Syrias befolkning nå befinner seg i. At de fleste ansiktene i filmen er sladdet understreker den ekle paranoien som følger de som ønsker å overleve det de håper kan bli regimets fall. Samtidig er sladden en mulig utilsiktet parallell til hvordan presidenten og hans følgere forholder seg til sitt folk; nesten ikke-eksisterende og på ingen måte uunværelige.
Amara velger å besøke Syria i august 2011. Da er det Ramadan, og muslimene benytter de daglige bønnemøtene i moskeen som utgangspunkt for demonstrasjoner. Fredelig reiser de seg fra bønnemattene sine for å gå ut i usikkerheten. De kjemper for å bli hørt, men blir beskutt. Svært ofte kommer volden via soldater fra Hisbolla. Flere av landets egne militærmenn har nemlig dessertert. De vil ikke lenger drepe sine landsmenn. De tar med seg det de har av våpen og flykter til steder militæret forhåpentligvis ikke finner dem. Når dessertørene finner skjulested lar de seg filme, med fullt navn og identitetskort. Filmklippene blir lagt på YouTube. Utenfor dørene jakter myndighetene på dem, klare for å pine dem inn i døden.
Etter visningen på Arabiske Filmdager møter vi en sterkt preget regissør. Det er tydelig at de tre ukene hun tilbrakte i Syria har satt sterke spor. Det mest oppsiktsvekkende for henne er hvordan det internasjonale samfunnet ikke evner å hjelpe. I følge Amara er det Kina og Russland som gjør at sikkerhetsrådet svikter Syria. Hun hevder også at det er vanskelig å få vist det enorme materialet hun sitter på. Filmen utelater nemlig det mest horrible, noe Ina Tin fra Amnesty Norge kan bekrefte. Tin meddeler at det er en emosjonelt utfordrende oppgave å gå gjennom alt materialet de har fått. At Syria: Inside the Repression bare viser en finger av hva som foregår i nærer opp tanken om at den inhumane situasjonen krever mer politisk oppmerksomhet enn den nå får.
Sofia Amara fortsetter å kjempe for at Syria skal bli sett. Hennes nåværende dokumentar-prosjekt tar utgangspunkt i soldatene som har forlatt den syriske hæren for å kjempe i en fri armè for folket. I mellomtiden vises Syria: Inside the Repression på ymse festivaler, og fjernsynskanaler. Her i Norge har Amnesty oppfordret til aksjon, og bedt Norge aksjonere mot Russland. Sikkerhetsrådet fattet nye vedtak som muliggjør en snarligere inngripen i konflikter lik den som nå foregår i Syria. Om du ikke fikk med deg filmen i helgen, og er stødig i fransk kan du se filmen HER.
1 Kommentar