Filmamasoner

Ukens forbilde: Ellen Page

Det kunne knapt passet bedre. På selveste Valentine’s Day gikk den canadiske skuespillerinnen, Ellen Page, på en scene i Las Vegas og distraherte oss vekk fra masseproduserte sjokoladehjerter og Hallmark-kort. På drøyt åtte minutter demonstrerte hun nemlig for publikum (og hele interenett) hva for slags utrolig styrke og integritet som befinner seg inni den vevre kroppen. På Time to Thrive, en konferanse som promoterer velferd for LGBT-ungdom, sto hun frem som lesbisk. Og insisterte på at alle – absolutt alle – har rett til å oppleve kjærlighet.

“I’m here today because I am gay”, sa Ellen Page med skjelvende stemme til jubel og klappsalver fra tilhørerne. Hun takket beskjedent før hun fortsatte, “and because I can make a difference, to help others have an easier and more hopeful time. Regardless, for me, I feel a personal obligation and a social responsibility”. Slik snakker en ekte heltinne som har vært i sitt personlige helvete, og tilbake igjen. Hun fortalte om sitt eget liv og egne erfaringer med både stolthet og ydmykhet, og rørte ikke bare publikum i salen, men også alle som så talen hennes på YouTube. “I am tired of hiding and I am tired of lying by omission. I suffered for years before I was scared to be out. My spirit suffered, my mental health suffered and my relationships suffered. And I’m standing here today, with all of you, on the other side of all that pain”.

Ellen Page har jobbet som skuespiller siden tenåra. Som 20-åring ble hun Oscar-nominert for sin strålende innsats i Juno. Siden har hun dukket opp i InceptionTo Rome With Love og X-Men, og har lenge vært et forbilde for mange. Nå er hun et forbilde for enda fler. I talen tok hun også et oppgjør med industrien hun har vært en del av i over et tiår og kritiserte den for å være en navlebeskuende promotør for stereotypier og umulige standarder for utseende, holdninger, væremåte og hva som er et godt liv. Timingen hennes var også upåklagelig, da menneskerettigheter og situasjonen for homofile er satt på agendagen i forbindelse med OL i Sotsji.

En tårevåt Page avlsuttet med å ønske alle en god Valentine’s Day før hun blygt hvisket “I love you” til stående ovasjoner i salen. Etter dette er det nok mange som ble litt ekstra glad i henne også.

——–

Her er talen til Ellen Page i sin helhet. Den er verdt å bruke åtte og et halvt minutt på.

Teksten ble først publisert på Idas blogg, indiehjerte.

Liker du denne artikkelen? Del den da vel!

Om Skribenten

Ida Brenden Engholt er utdannet litteraturviter, og driver kulturbloggen Indiehjerte. Hun har karakterdrevne (kostyme)dramaer og adaptasjoner som spesialfelt, og er svak for gode dialoger, fine kjoler og at historiske fakta er korrekte på film.

Legg igjen en kommentar