Filmamasoner

Elvira: Dronningen av Halloween

Ingvild Abildgaard Jansen 02/11/2013 Blogg No Comments on Elvira: Dronningen av Halloween

Siden tidlig på 80-tallet har Cassandra Peterson lansert seg selv som den ikoniske rollefiguren Elvira, «The Queen of Halloween». Akkurat som julenissen er et ikon i tilknytning til julen, er Elvira det samme i tilknytning til Halloween. Her i Norge er Elvira kanskje ikke så kjent, men i USA og en rekke andre land er hun både en stor kultfavoritt og tilstede i den generelle popkulturbevisstheten hver oktober – elsket for sitt sexy utseende, sin sjarmerende og lite selvhøytidelige personlighet og sin (cheesy) sans for humor.

Jeg skriver om Elvira fordi jeg synes hun fortjener oppmerksomhet også i Norge. Ikke bare er hun morsom, ressurssterk, smart og har store skrekkfilmkunnskaper, men Elvira har dessuten stålkontroll på sin egen seksualitet. Rollefiguren spiller mye på sex, men uansett hvor mye kamera til tider fokuserer på puppene, lårene eller bakenden hennes, skjønner man at dette og andre sex-relaterte ting alltid skjer på Elviras (og Cassandra Petersons) premisser. Hvis menn kommer med uønskede tilnærmelser – noe som ofte skjer – viser hun dem alltid hvem som er sjefen. Hvis hun selv vil ha en mann, er hun aldri sjenert eller skamfull, men viser akkurat hva hun vil – samtidig som hun ikke går helt over streken, men prøver å respektere det andre mennesket.

Valley girl ble horror host

Peterson, eller Elvira, har lenge vært en såkalt “horror host” (vert for skrekkfilmer på TV). Før guttene i Mystery Science Theater 3000 (1988 – 1999) kom på banen, var det Halloweendronningen Elvira som var mest kjent for å gjøre billige, gamle skrekk- og science fiction-filmer mindre ulidelige for oss med morsomme kommentarer. Den mørke, trashy, vittige og sexy rollefiguren Elvira ble skapt da et lokalt skrekkfilmprogram i Los Angeles kontaktet Cassandra Peterson fordi deres forrige horror host hadde dødd av alderdom. Peterson var da med i den kjente amerikanske komedietroppen The Groundlings. En av komifigurene Peterson hadde skapt der, var en tullete skuespillerinne og såkalt «valley girl». Kombinert med skrekkfilmenes dystre estetikk, ble dette Elvira. Og skrekkfilmprogrammet Movie Macabre (1981-1986) endte opp med å bli nasjonalt kringkastet.

Elvira vs. Vampira

Cassandra Peterson har åpenbart hentet en del av inspirasjonen bak Elvira fra pioneren blant horror hosts på 50-tallet: Vampira. Filmfans kjenner sikkert Vampira (eller Maila Nurmi, som hun egentlig het) best fra Ed Woods Plan 9 From Outer Space (1959), den mest berømte «verste filmen noensinne». Har du ikke sett denne, kjenner du henne kanskje igjen fra Ed Wood (1994), Tim Burtons hyllest til den mildt sagt uortodokse regissøren, hvor Vampira ble spilt av modell-skuespillerinnen Lisa Marie. Finsk-amerikanske Maila Nurmi saksøkte faktisk Cassandra Peterson tidlig på 80-tallet, fordi hun mente Elvira plagierte Vampira, men Nurmi tapte rettssaken. Ettersom Nurmi baserte Vampira på rollefiguren Morticia Addams fra avistegneserien Addams Family (Charles Addams, 1938 – 1988), kan du si det sånn at jeg tilgir Petersons bruk av inspirasjonskilde.

Vampira1

Maila Nurmi, AKA Vampira.

Selvsikker markedsføring

Ikke bare rollefiguren Elvira, men også Cassandra Peterson selv, er en av mine heltinner. Peterson virker jordnær og selvironisk og behandler tilsynelatende fansen veldig bra. Hun har definitivt levd et interessant liv: Jeg kan kort nevne at hun mer eller mindre vokste opp i en kostymebutikk, gikk ut med både Elvis Presley og Jimi Hendrix, og var den yngste Las Vegas-showgirl noensinne da hun var 17. Siden den gang har Peterson utviklet seg til å bli en formidabel entertainer og forretningskvinne. Hun vet nøyaktig hva Elvira (hennes egen kreasjon) er verdt, hvem som er målgruppen til Elvira og hvordan Elvira skal markedsføres.

Mange i USA vet nok hvem Elvira er fordi de har sett Elvira-produkter, og ikke nødvendigvis tv-serien eller filmene. Elvira-kostymet er et av de mest kjøpte Halloween-kostymene for amerikanske kvinner noensinne, og det er tilgjengelig i mannestørrelser. Elvira er nemlig også et ikon for drag queens – en annen av inspirasjonskildene bak Elvira. I tillegg til endeløse mengder produkter som klistremerker, flipperspill, plakater, øl, vin, kopper, T-skjorter og actionfigurer, har Cassandra Peterson også gitt ut flere album med Halloweenmusikk, og har skapt to spillefilmer om Elvira.

Elvira går til spillefilmen

Cassandra Peterson har hatt gjesteroller og biroller som Elvira i en relativt lang liste filmer og tv-serier, men det finnes bare to spillefilmer hvor Elvira har hovedrollen. Elvira, Mistress of The Dark (James Signorelli, 1988) og Elvira’s Haunted Hills (Sam Irvin, 2001) er begge basert på rollefiguren Elvira. Disse filmene er tilgjengelige både på DVD og Netflix, og er derfor mye enklere å skaffe seg enn den originale Movie Macabre-serien fra 80-tallet.

I Mistress of the Dark får Elvira sparken fra en fiktiv versjon av Movie Macabre, fordi hun ikke vil ligge med en potensiell investor for showet. Heldigvis finner hun ut at hun har arvet etter sin grandtante. Hun legger dermed i vei til en karikert konservativ og treig småby i USA for å innkreve arveretten, men blir dessverre strandet der etter (den ekstremt kule) bilen hennes bryter sammen. Det hun ikke vet er at grandtanten hennes var en heks, og at den onde grandonkelen hennes er ute etter grandtantens magiske oppskriftsbok. Det er kostelig å se den beintøffe og tungt gotiske Elvira forstyrre «roen» i et pastellfarget, dødt lite samfunn. Kontrasten minner meg om John Waters-filmer som A Dirty Shame (2004).

I Haunted Hills skal året liksom være 1851, men Elvira er fremdeles som snytt ut av det 21. århundre, selv om hun ikke skal forestille en tidsreisende. Elvira er en omreisende entertainer som overnatter på et gammelt slott, hvor hun håper å tjene penger på å underholde overklassemenneskene. Selvsagt ender hun opp med å avsløre mørke hemmeligheter og rote seg opp i masse problemer. Også i denne filmen er Elvira en ustoppelig naturkraft som alltid skaker opp omgivelsene sine, uansett hvor stor fare hun befinner seg i til slutt.

Jeg er hakket svakere for Mistress of the Dark, mest på grunn av den tunge dosen av cheesy estetikk og lyd – en blanding av Las Vegas og 80-tallspunk- og goth. Det er også innslag av herlige praktiske monstereffekter som minner om noe fra Gremlins (1984) eller Poltergeist (1982). Dette er definitivt en film av sin samtid: Elvira har til og med et dansenummer som er direkte stjålet fra Flashdance (1983), og deretter hinter mot skoleballscenen i Carrie (1976). Noe av plottet kan også minne litt om Footloose (1984).

Haunted Hills vil du særlig like hvis du er fan av Roger Corman-regisserte filmer som The Pit and The Pendulum (1961), samt andre billige skrekkfilmer plassert i gamle slott, som utallige britiske Hammer Horror-produksjoner. Haunted Hills er dessuten faktisk innspilt i Romania, Grev Draculas «hjemland».

Elviras medskuespillerinner

Begge filmene byr på andre morsomme kvinneroller, ikke bare Elvira. I Mistress of the Dark finner vi de motstanderne til Elvira: Den sjalu Patty (Susan Kellerman) er bra, men Edie McClurg utmerker seg virkelig som byens snerpete sladredronning og selverklærte moralske vokter, med det treffende navnet Chastity Pariah.

I Haunted Hills har Elvira med seg tjenestepiken og komedieassistenten Zou Zou (Mary Jo Smith). Du legger fort merke til hennes dårlige franske aksent, og det faktum at hun kan bruke den enorme kløften sin slik andre bruker en veske eller koffert. Dessuten får vi de sjangerparodierende, melodramatiske kvinnene fra overklassefamilien Hellsubus: den stadig skrikende tanten og den bleke og stadig besvimende niesen.

Monsterkvinner!

I anledning Women in Horror Recognition Month, vil jeg ta turen innom Elviras egen tolkning av monsterkvinner på det store lerretet. Vi kjenner alle til klassiske filmmonstre som Dr. Frankensteins monster (jada, det er doktoren som laget monsteret som heter Frankenstein, ikke monsteret selv), Dracula, ulvemannen og mumien, men hva med kvinnelige monstre? Finnes det noen andre enn Frankensteins brud? Kvinnelige monstre har kanskje ikke alltid den samme udødelige, ikoniske statusen som sine mannlige motparter, men de er der. Og det er mange av dem.

I dokumentaren Elvira’s Bride of Monster Mania (2000) kan skrekkfilmeksperten Elvira fortelle deg alt om kvinnemonstre på film, helt fra stumfilmens dager til år 2000. Dokumentaren fokuserer på fire tematiske områder: Hekser og vampyrer, menneskeskapte kvinner, besatte kvinner, og kvinner fra verdensrommet. Kanskje til og med skrekkfilmfans kan oppdage noe nytt her? Dessverre er dokumentarfilmen vanskelig å oppdrive, men det er verdt det hvis du klarer å finne den.

Elvira på sosiale medier

Som en god vin, blir Elvira bare bedre med alderen. I 2010-2011 ble Movie Macabre midlertidig gjenopplivet. Cassandra Peterson hadde rukket å bli 24 år eldre siden sist, men var like attraktiv, og hun hadde hatt mer enn nok tid til å finpusse Elvira-rollen. Bilde, lyd og settdesign var også vakkert oppdatert. Den nye introen hadde nå musikk av The Black Belles; produsert av Jack Whitehall, kjent fra The White Stripes.

De siste årene har Elvira hatt sin egen offisielle YouTube-konto, og holder seg uforskammet bra til å være over 60! Kontoen blir ikke oppdatert særlig ofte, men det er fremdeles mye moro å finne der. Her kan du se intervjuer med Elvira, klipp fra den nyeste Movie Macabre-serien, og klipp fra Elviras live Halloweenshow fra 2013 – bare for å nevne noe. Hun kan også følges på Facebook og twitter, hvor hun er mye mer aktiv.

Vi håper du har hatt en god Allehelgensdag, en fin Dia de los Muertos, og en flott “forsinket” Halloweenhelg!

Denne teksten ble først publisert på studentmagasinet Atriums blogg den 29. oktober 2010. Denne versjonen er kraftig utvidet for Filmamasoner.

Teksten har også blitt delvis oppdatert etter den ble publisert på filmamasoner.no i 2013 [oppdatering 03.12.2015].

Liker du denne artikkelen? Del den da vel!

Om Skribenten

Ingvilds spesialfelt er animasjon – både animerte filmer og tv-serier. Andre interesseområder er dokumentar, komedie, science fiction og fantasy, og skrekk. Tidligere har hun jobbet i studentmagasinet Atrium (UiB), filmbloggen.net og filmmagasinet Heft!g. Hun har to bachelorgrader fra Universitetet i Bergen: En i kultur- og samfunnsvitenskap med spesialisering i japansk, og en i medievitenskap. Nå går Ingvild på masterprogrammet i medievitenskap ved UiB.

Legg igjen en kommentar